Lukt, avfall og forurensning

Kilde til lukt kan noen ganger være vanskelig å identifisere. Andre ganger kan luktutslipp være kjente og knyttet til aktiviteter/ virksomheter med tillatelser etter forurensningsloven § 11.  Nærhet til virksomhetene har betydning, i tillegg til topografi.

Eksempler på slike virksomheter er: avfallsdeponi, komposteringsanlegg, produksjon av dyrefor, slambehandlingsanlegg, fiskeforedling, meieri/slakteri, biogassanlegg, kjemisk industri og grisefjøs med flere.

Det kan i forbindelse med konsesjonsbehandlingen stilles krav om at virksomheten etablerer varsling til naboer og klageregistreringssystem. Ta derfor først kontakt med virksomheten du mener er kilde til lukt.

Andre ganger kan lukten være koblet til mistanke om forurensning eller lagring av avfall, da også gjerne i kombinasjon med bekymring for skadedyr, sikkerhet el.

Hvem som kan kontaktes, avhenger av hva som er problemstillingen:

• Ved akutt forurensning kan kommunen / brannvesen kontaktes.

• Kommunen har myndighet og ansvar for å følge opp forsøpling etter forurensningsloven. Kommunen kan i tillegg følge opp ulovlig avfallshåndtering gjennom andre relevante regelverk.

• Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for en lang rekke virksomheter og tiltak, og kan gi tillatelse til aktiviteter som kan medføre forurensning. 

• Miljødirektoratet kan kontaktes for tips og varsler om miljøkriminalitet.

• Tilsynsmyndighet etter folkehelseloven / HMTS kan kontaktes for veiledning og om klager til over nevnte myndigheter ikke når fram.

Andre eksempler på kilder til lukt kan være fra røyking, matlaging, forbrenning i ovn/bål eller fra søppeldunker og kompostering.