Publisert mandag 06. september 2010
| Skriv ut | Send til en venn
Muggsopper finnes i rikelige mengder i naturen med enorme mengder sporer ("muggsoppfrø") i uteluft så lenge det ikke er frost. Mengde og artssammensetting varierer med årstid, værforhold og omgivelser.
Med uteluften kommer sporene inn i bygningene. Vekst av muggsopp på fuktige flater eller i fuktig materiale innendørs er en vanlig årsak til inneklimaproblemer av ulike slag. Det skal ikke forekomme vekst av muggsopp noe sted innendørs. Muggsopp har evne til å produsere store mengder sporer som frigjøres til omgivelsene. Sporene kan betraktes som organisk støv som kan bli inhalert av mennesker hvor de deponeres på slimhinner i luftveiene. Ved stadig eksponering for sporer og støv er det risiko for utvikling av allergiske reaksjoner. Typiske andre reaksjoner er irritasjon i halsen, tretthet, konsentrasjonsproblemer, hodepine og at man lettere kan få luftveisinfeksjoner.
De vanligste muggarter er Cladosporium, Penicillium, Alternaria, mucor og Aspergillus. Mange kommer fra kilder ute, men noen kan gro og produsere sporer på fuktige flater inne. Gjærarter forekommer vanligvis ikke, men kan komme fra stillestående vann i befuktere, i avløp eller fra våte myglede overflater.
Hvorfor vokser muggsopp i bygninger?
Muggsoppsporer inne kan være tilfeldig transport med luftstrømmer utenfra, men disse sporene kan begynne å spire på fuktige materialer. Muggsopp er spesialiserte til nedbrytning av organiske materialer. Vekst kan forekomme på samtlige bygningsmaterialer ved tilstrekkelig høy fuktighet. Høy fuktighet inne i kombinasjon med kalde vindusflater og dårlig isolerte yttervegger kan gi kondens på disse flatene. Spesielt utsatt er veggflater bak skap, kommoder og lignende som er plassert på yttervegg. Siden de står helt inntil veggen kommer det ikke til noen luftsirkulasjon som bidrar til opptørking av kondens på ytterveggen. Bad og våtrom er særlig utsatt for fukt og den viktigste faktoren er varigheten av forhøyet luftfuktighet. I godt ventilerte bad vil derfor problemet være relativt lite. Kondensavsetting på vannrør kan også representere et problem over tid.
Norges ekspertise på dette området er Folkehelseinstituttet.
Sist oppdatert tirsdag 28. september 2010
