I utgangspunktet er ikke sankthansbål samt annen brenning lovlig. Blant annet er det generelt bålforbud fra 15. april til 15 september i Norge på grunn av fare for skog-, gress- og lyngbrann (forskrift om brannforebygging § 8-2). Da er det ikke tillatt å tenne bål i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. I tillegg er all brenning av avfall som medfører forurensning forbudt i Norge etter forurensningsloven § 7.

Men det kan hende at din kommune har åpnet for unntak. Kommunen må da ha vedtatt lokal forskrift i medhold av forurensningsloven hvor det kan gis unntak for blant annet sankthansbål, så lenge dette bare inneholder rent trevirke, papp og papir.

Pr februar 2011 har følgende kommuner i Nordland vedtatt lokal forskrift om brenning av avfall: Bodø, Saltdal; Værøy, Hamarøy, Steigen, Gildeskål, Fauske, Røst, Sørfold, Ballangen, Brønnøy, Bø, Leirfjord, Lurøy, Rana, Sortland, Sømna og Vefsn.

• Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.
• Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke.
• Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygde strøk (defineres i hver kommunes lokale forskrift).
• Sankthansbål bestående av rent trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer mm. er forbudt.
• Rank- og flatebrenning i skogbruket.
• Brannøvelser.

Unntakene kan varirere noe i hver kommune, så sjekk på www.lovdata.no hva som gjelder for din kommune.

Brenning av næringsavfall er forbudt. Det er ikke tillatt å brenne næringsavfall og lokale forskriften kan ikke åpne for dette. Næringsavfall (inkludert blant annet bygg- og anleggsavfall) skal alltid bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes på annen måte.

Forurensning fra åpen brenning: Åpen og ukontrollert brenning av avfall kan gi utslipp av blant annet tjærestoffer (PAH), dioksiner og tungmetaller. Undersøkelser utført av SINTEF viser at konsetrasjonen av PAH i røyken fra småovner var fra 200 000 til 500 000 ganger høyere enn fra lovlige avfallsforbrenningsanlegg (SI-rapport nr. 89 10 06, 1990). Det samlede dioksinutslippet fra småovner er fra 40 til 110 ganger høyere enn fra avanserte avfallsforbrenningsanlegg med røykgassrensing. I tillegg er det meget høye utslipp av karbonmonoksid (CO) og av støv. Dette er fra målinger gjort i småovner. Ved åpen brenning er mulighetene for å kontrollere temperatur og lufttilførsel enda dårligere. Røykgassene fra åpen brenning vil derfor kunne ha enda høyere forurensningskonsetrasjoner.

Lokale helse- og trivselplager: Åpen brenning og brenning i småovner foregår ofte i eller i nærheten av boligstrøk. Hele 20 % av befolkningen har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer, og disse menneskene er spesielt plaget. Røyken kan blant annet føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes.

Ressursutnyttelse: Materialene som brennes kan ha ressursverdi, for eksempel som energibærer i form av biobrensel, som gjenvinnbare materialer og som kompost og jordforbedringsmiddel.